Jeg fulgte min far til legen hans i forrige uke. Mine erfaringer med leger spenner fra den empatiske legen til han eller hun som er mest opptatt av å gi deg en resept og så rope "værsågod neste".

Min far har fastlege, privatpraktiserende uten tilskudd. Da er det ikke akkurat billig, kan jeg si. Dermed forventer jeg ekstra god behandling. Nå skal jeg være den første til å si at det er farlig å ha forventninger, i så mange sammenhenger. En kan lett bli skuffet. Bare tenk etter når du har store forventninger til en fest, en ferie, et lønnstillegg, feiring av din fødselsdag og så videre.

Jeg hadde altså noen forventninger til denne legen og jeg ble faktisk ikke skuffet.

Først var jeg spent på om min far syntes det var OK at jeg ble med ham inn til legen. Kanskje det var godt nok at jeg kjørte ham til legekontoret og ventet i venteværelset. Nei, far ønsket faktisk at jeg ble med inn til legen. Det var jeg glad for - det var nemlig en fin erfaring. Jeg holder en del foredrag, kurs og workshops i temaet "kommunikasjon" og jeg har ofte ørene og øyene ekstra åpne.

Fra første øyeblikk jeg traff denne legen, følte jeg et stort velbehag og syntes at vi var i gode hender. Legen hilste først på min far og deretter på meg. Han satte seg vel tilrette, viste tydelig et kroppsspråk som uttrykket at han var klar til å lytte, klar til å gi min far den tiden han trengte. Han stilte spørsmål for å være sikker på at han forstod min far underveis. Han nikket, smilte, sa "ja, aha, hm, mmm" og så videre. Legen henvendte seg hele tiden til min far, jeg blandet meg lite inn, men da jeg spurte et par spørsmål, kikket legen både på meg og min far da han svarte. Det var jeg som stilte spørsmålet, det var min far det angikk. Legen gjentok også ordrett det min far sa for å være sikker på at han hadde forstått det riktig.

Legen forklarte så at han ville ta et par minutter og skrive inn i journalen det som hadde blitt sagt i løpet av samtalen.

Jeg var imponert over denne legens gode evner til sunn og fin kommunikasjon med sin pasient. Jeg gav ham også denne tilbakemeldingen før vi forlot kontoret. Jeg takket for en behagelig opplevelse og sa hvor viktig det er at en lege lytter til sin pasient. Å lytte med ekthet er nemlig å verdsette og respektere det andre mennesket.

Å være 90 år er ikke gitt å bli respektert og verdsatt. Min far er heldigvis meget intelligent og klok mann. Han var fornøyd etter legevisitten og jeg vet at for ham er det viktig å bli lyttet til.

Det er mange konflikter i dag som oppstår nettopp fordi vi ikke kan lytte til andre. Vi er mest opptatt av å formidle vårt syn i en sak, angripe den andre, forsvare oss, gjøre oss selv til et offer og vi ønsker å bli hørt av den andre.
Konfliktene får utvikle seg, vi vet ikke hvordan vi skal komme ut av dem, hvordan vi skal få tilbake den gode atmosfæren som ligger bak der. Vi har respekt for, er glad i den andre parten. Vi sliter med oss selv. 
I stedet for å kommunisere hva vi egentlig føler, så beskylder vi den andre parten for å være årsaken til konflikten.

Kommunikasjon er fundamentet i alle forhold og på alle nivåer. Det være seg i forholdet til din partner, dine barn, din sjef og dine kollegaer, dine venner og så videre.
Sliter du med usunn kommunikasjon, ikke nøl; ta kontakt med en Life Coach som vil lede deg i riktig retning.

Med respekt,
Bob og Marianne