Det finnes mange slags dører, noen vi åpner innover og noen utover. Noen låser vi og så kaster vi nøkkelen. Noen ganger tar vi frem nøkkelen bare i ny og ne.

Jeg har noen tanker som jeg har lyst å dele med deg og som jeg har tenkt mye på.


I 2010 hadde jeg to ryggoperasjoner med fire dagers mellomrom. Dagen etter siste operasjon våkner jeg, helt lam fra livet og ned. Jeg kunne hverken stå eller gå.

Hva har dører med dette å gjøre? Joda, nå skal du høre litt om mine metaforiske dører. 

Dagen etter at jeg hadde hatt operasjon nummer to, så kommer legene inn på rommet og snakker med meg. De spør om jeg kan bevege beine og jeg svarer ja og så "gjør" det. De spør igjen om jeg kan bevege dem og jeg svarer at det gjør jeg jo. Men det gjorde jeg altså ikke - jeg kunne simpelthen ikke bevege en eneste tå.

PANG - sånn begynte en helt ny og annerledes hverdag for meg! Det var dette som var livet mitt nå, det var dette rommet jeg var i nå. Merkelig hvordan en kan gå inn i en helt ny setting og omstille seg slik at en er i pakt med denne. Samme dagen lukket jeg døren bak meg - døren til det rommet hvor jeg kunne gå, løpe, hoppe, danse, ja, kort sagt bevege meg uhemmet og friskt. Og så åpnet jeg opp døren foran meg - døren til det rommet hvor jeg satt i rullestol, trengte hjelp til å komme meg på do, hjelp til å komme meg opp og ut av sengen, hjelp til å flytte meg fra rullestol til sofa. Dette ble rommet hvor jeg hadde en masse viktig arbeid foran meg. Mentalt var jeg faktisk her nå! Det var ikke noe jeg bare bestemte meg for - jeg gikk helt naturlig inn i dette rommet. Foranledningen for min aksept av situasjonen kom fra en bestemt hendelse. Kanskje kan jeg fortelle om det en annen gang. 

MEN; nå holdt jeg fokus på døren som jeg for noen måneder siden hadde lukket igjen. Den stod nå på gløtt foran meg - det var denne jeg smått om senn skulle komme meg helt gjennom. Jeg skulle tilbake til rommet med dans, løping, hopping og mange fjellturer og vandring i naturen. Jeg måtte bare være tålmodig og samarbeide med dagene og ukene som lå foran meg. 

Jeg er et levende positivt og optimistisk menneske - min oppgave er å være min egen dør-åpner! Jeg hjelper også andre til å finne en dør som skjuler spennende og utfordrende sider av livet.

Vet du hva? Jeg har aldri tenkt; "Hvorfor skjedde dette meg? Hva galt gjorde legene? Hva om de heller hadde gjort....? Skal jeg ha det sånn som dette? Jeg hadde det mye bedre før. Og så videre". Jeg kunne ha klaget så mye jeg ville, jeg kunne ha sett meg tilbake og inn i mitt forrige rom så mye jeg bare orket. Og vet du hva? Det hadde ikke hjulpet "en prikk". Jeg tok et valg - ja, jeg hadde faktisk et valg - og jeg valgte å erkjenne hvor jeg var nå og så se fremover. 

En annen ting; vi tar valg hver eneste dag og vi har mulighet til å råde over de valgene vi tar - tenk på det, du! Vi kan åpne de dørene vi ønsker, selv om frykten for hva vi måtte finne er aldri så stor. Ønsker du ikke lenger å være i et bestemt rom, så stig over terskelen, forlat rommet og lukk døren. Men før du lukker den; sett deg et mål med hva du nå vil gjøre, lag en strategi du kan følge og så sett straks igang med å nå målet. Anthony Robbins sier; "take massive action".

Det var helt naturlig for meg å ta det valget jeg gjorde - nemlig å forholde meg til nuet og ta et steg om gangen derfra. Svaret for meg bekrefter nok en gang hvilken kraft det er som ligger i å leve i nuet, ikke la frykten ta overhånd og skape traumer og ikke fremkalle angst for noe som kanskje ikke vil skje likevel i fremtiden. "It's a waste of time and energy". 

Jeg åpnet nye dører, noen åpnet jeg helt opp og andre bare delvis. Jeg var nysgjerrig på rommene og jeg lette etter det som ville gi meg den beste følelsen av komfort, trygghet og støtte. Jeg fant min dør og jeg fant mitt rom. Jeg fikk også atter en gang en visshet om at nye dører og nye rom finnes. Det er viktig å pirre nysgjerrigheten og ikke sette seg ned på en hard pinnestol i et rom og tro at alt er over eller at skjebnen din ligger i andres hender! Du må bare jobbe for å komme dit du gjerne vil og du må TRO på valget du tar. Således går du avgårde med liv og lyst og masse energi.

Åpne dører - titt inn og se om det er en plass du har lyst å være. Hva ser du? Er der rom for vekst? Har du andre dører det er på tide å lukke nå?

Lykke til med dine valg! Lykke til med de dørene du ønsker å åpne! 

Varme hilsener fra Marianne ..........og Bob som var min aller største støttespiller for fire år siden.