Et gyllent år - for deg, for meg, for oss alle.
 Er du blant dem som beundrer Marit Bjørgen og alle de andre deltakerne i OL? Skulle du ønsket du var like dyktig som dem?
Sorg og Tap - eller Tap og Sorg - det er vanskelig å snakke om sorgen vår til andre. Det er ikke alltid at andre forstår hva vi går gjennom.
 Julen nærmer seg med raske skritt. Jeg forsøker å starte forberedelsene tidlig, sånn at jeg alltid er ute i god tid. Likevel, når det går mot selveste julaften, så sitter jeg der og lurer på om jeg har fått med meg alt jeg tenkte jeg skulle gjøre. Føler du det slik? Har du noe som henger igjen og blør? Klarer jeg å tenke at; "det er godt nok" eller "betyr det noe om ikke alltid er blankt og skinnende rent? Legger gjestene merke til det?" Kan jeg sikte mot stjernene - plukke meg ut en stjerne jeg gjerne vil følge og holde fokus på den? Representerer denne stjernen mitt ønske om å bli bedre i noe? Et ønske om å vokse og utvikle meg spirituelt, fysisk eller mentalt. Her ligger min rikdom, her ligger min lykke. Hva betyr julefeiringen? For meg er mørketiden en tid jeg ønsker å være sammen med dem jeg er glad i, samles over et godt måltid med tente lys på bordet. Det er å ha tid til familie og venner, ikke løpe avgårde på møter, aktiviteter og treninger. Det er rett og slett å VÆRE, rette fokus mot det som er nært meg, ha tid til å lytte til dem jeg er sammen med, og ikke minst; lytte til meg selv. Hva ser og hører jeg, hva tenker jeg, hva ønsker jeg, hva føler jeg, - ja, hva betyr alt dette for meg? Har jeg tid til å kjenne på takknemligheten? Kan jeg gi meg selv varme og positive ord? Hva med å se all den rikdommen jeg er omgitt av? Gleden ved å få gi pengegaver til dem som står ute og samler inn til ulike formål er god. Jeg har varm stue, jeg bor i et fredelig land uten krig og store konflikter, jeg har nok mat, familie kommer på besøk og jeg har fri fra jobben. Jeg ønsker meg ingen dyre gaver. Likevel er jeg takknemlig for den kjærligheten som ligger bak en gave. Jeg ønsker ikke at grådigheten skal få rom i hjertet mitt, jeg dømmer ingen for prisen på gaven. Jeg bryr meg om er at vi tar oss tid til å vise hverandre kjærlighet og at vi gir hverandre tid og oppmerksomhet. Jeg ønsker at vi virkelig tar oss tid til å SE hverandre og LYTTE til hverandre. Jeg ønsker at jeg kan sitte og lytte til andres entusiastiske fortellinger. På denne måten vil også jeg bli lykkelig og sterk. Kjære leser, Bob og jeg ønsker dere alle: En riktig flott julefeiring og et inspirerende og innholdsrikt nytt år. Måtte vi alle ønske å leve med stor grad av tilstedeværelse i vår hverdag. Live, love and laugh, Bob og Marianne Gi oss gjerne en kommentar. Eller "tweet" eller "like" us. :-)  For å kunne håndtere et problem i et parforhold er det nødvendig å finne ut hva problemet dreier seg om, og på hvilke nivå det befinner seg. Det er viktig å investere tid på å utforske, forstå og avgrense problemer, slik at man ikke strever for å finne løsninger på flere vidt forskellige problemer på en gang.
Neste utfordring er å finne ut hva man skal gjøre for å håndtere et problem konstruktivt. "Gud, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til å se forskjellen." Denne bønnen om sinnsro formidler at det er ting i livet som ikke kan forandres. Det må man leve med. Mange ting kan, og bør, forandres. Da trengs det mot til å gjøre det. Løselige og uløselige problemer Det er to kategorier konflikter: Konflikter med problemer som kan løses, og konflikter med uløselige eller vedvarende problemer. Vedvarende, uløselige problemer må man lære å forholde seg til. De oppstår som oftest på bakgrunn av fundamentale forskjeller i personlighet, kultur, livssyn eller livsomstendigheter. I mange tilfeller kan man akseptere problemene uten at det får for destruktive konsekvenser. Målet blir da å komme til endret opplevelse av problemet og gjensidig forståelse av hverandre. For å gjøre det må du ha vilje til å avstå fra å ha rett. PREP (Prevention and Relationship Enhancement Program: Modum Bad, www.modum-bad.no) har en metode for håndtering av løselige problemer. 1. Problemsamtale. Forsøk å førstå hva problemet faktisk handler om. 2. Problemhåndtering
Problemhåndteringsmetoden krever at man behandler hverandre med respekt, og at man virkelig går inn for å diskutere uten å trappe opp, nedvurdere og kritisere hverandre, eller fortolke hverandre negativt. Husk tale - lytte teknikken som vi har snakket om i en tidligere post. Ting tar tid, så ta den tiden det tar selv om dere må gå tilbake til tidligere trinn og ta en runde til med problemsamtale. Lykke til! Live, love and laugh, Bob and Marianne  Hva betyr det å lytte? Kan DU lytte?
Det å lytte fullt ut til et annet menneske kan være vanskelig. Det kan være vanskelig fordi det den andre sier er kjedelig stoff. Kanskje er det den andre forteller deg så sårt at du rett og slett ikke orker å høre det. Eller er den andre mest opptatt av å prate uendelig om seg selv og du mister interessen av den grunn? Kan det være at det den andre formidler er så provoserende at du er mest interessert i å avbryte og sette den andre på plass? Mener du kanskje at du har en bedre løsning på problemet enn det den andre hevder? Ja, det er mange grunner til at det er vanskelig å lytte til en annen person. Imidlertid er det svært viktig at vi øver oss på å bli en bedre lytter. Joda, det kan være vanskelig å lytte til andre. Hva er gevinsten ved å lytte? Du viser respekt for den andre. Du kan lære noe fra den andre. Den andre føler seg verdifull fordi du lytter. Det er vanlig høflighet. Det er nødvendig i et teamarbeid. Det er viktig i et parforhold. Barn som blir lyttet til føler at de blir tatt alvorlig. Det gir tillit i et vennskapsforhold. Selv har jeg i flere store sammenhenger i livet opplevd hvor essensielt det var for meg og min mental helse at noen hadde tid til å lytte til meg. Lytte uten å avbryte meg eller uten å prøve å fikse meg. Jeg mistet en gutt i en trafikkulykke da han var 16 år gammel. Det var grusomt, det var et mareritt og det var totalt kaos i hodet mitt. Jeg måtte snakke om det jeg gikk igjennom. Ikke bare de neste ukene, men de neste månedene. Livet hang og dinglet, det var ikke mye som virket forståelig det som skjedde rundt meg i tiden etter at jeg mistet Magnus. Jeg snakket om igjen og om igjen om det som foregikk inni hodet mitt. Det var faktisk livsviktig for meg å ha noen som var villige til å lytte til meg. Det tar nemlig litt av toppen av smerten dersom en person får uttrykke denne smerten mange ganger. Det er en sunn bearbeidelse. Det er ikke bare i sånne traumatiske situasjoner at det er viktig å bli lyttet til. Hva med deg og din partner? Er du villig til å låne ditt øre til partneren din? Eller sier du til deg selv at "det er det vanlig gnålet"? Hva med å sette seg ned og heller fortelle hva du føler da? Kanskje kan det skape bedre forståelse for hverandre. På engelsk sier de; "to be heard is to be loved". Ja, det er faktisk det en kan føle. Det at noen lytter til meg, det får meg til å føle meg verdifull. Imidlertid; når du lytter, så må du være fullt ut tilstede i samtalen. Når du lytter til en annen, så må du først og fremst respektere ham/henne for sine tanker, meninger og følelser. Videre må du vente med å uttrykke dine egne tanker eller meninger. Først når den andre er ferdig å snakke, kan du komme med dine innspill. Dersom du styrter til med å si; "du kan ikke føle det sånn, det er ikke riktig å mene det" - ja, da har du ikke lyttet fullt ut til den andre. Vi kan aldri si til noen at det er feil å føle noe på en bestemt måte og at vår måte er riktig. En følelse eller en mening om noe er eid av personen selv og det kan vi andre ikke ta fra vedkommende. Det vi kan gjøre er å si at "Jeg hører du mener at........ Min mening er .....". Og det er helt greit at en er uenig om noe i en sak. En kan likevel bare ikke si at en annens følelser eller meninger er feil. Det å lytte til en annen er også å respektere den andres uttrykk for sine følelser, sin sorg eller sitt problem til deg. Da skal vi ikke begynne å fikse den andre, bagatellisere problemene, si at det nok ikke er så galt eller at det snart går over. Den andre vil da ikke føle seg respektert eller tatt alvorlig. Vi har ikke hørt den andre. Neste gang noen forteller noe til deg, lytt med åpent hjerte og åpent sinn. Da kan du risikere å lære noe som du ellers ikke ville ha lært. Du blir en god samtalepartner. Du blir en verdsatt venn eller kollega. Du bidrar til å la et annet menneske føle seg ivaretatt. Alt dette har du sikkert opplevd selv. Ikke glem hva det betydde for deg. Så; i dag når noen vil fortelle deg noe; lytt og ta deg tid før du svarer eller kommenterer det vedkommende nettopp har fortalt deg. Visste du at ofte trenger vi ikke en gang å si noe etterpå? Det er nok å være en god lytter og bare gi tilkjenne at du har hørt hva vedkommende sa. Lykke til med å være en åpen lytter. Med ønsker om en inspirerende uke, Marianne |
AuthorBob and Marianne own SteppingStoneLifeCoaching. Archives
October 2015
Categories
All
|
RSS Feed
